Lumen gentium. 9. Jomfru Maria – Kirkens forbilde
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før pavens katekese ble følgende tekst lest:
Inne i byen gikk de opp på den salen hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob. Alle disse holdt trofast sammen i bønn, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og brødrene hans. (Apg 1,13–14 fra Bibel 2024)
Lumen gentium. 9. Jomfru Maria – Kirkens forbilde
Brødre og søstre, god dag og velkommen!
Det annet vatikankonsil vier siste kapittel av den dogmatiske konstitusjonen om Kirken til jomfru Maria (jf. Lumen gentium, 52–69). « Kirken hyller henne […] som et av sine lemmer, enestående ved sin opphøyethet, og i henne og hennes tro og kjærlighet hilser den sitt forbilde og sin ypperste virkeliggjørelse» (nr. 53). Disse ordene inviterer oss til å forstå hvordan vi i Maria – som under Den hellige ånds virke tok imot og fødte Guds Sønn som ble menneske – kan se både forbildet, det ypperste lemmet og moren til hele det kirkelige fellesskap.
Ved å la seg forme av nådens verk, som ble fullendt i henne, og ved å ta imot Den høyestes gave med sin tro og sin jomfruelige kjærlighet, er Maria det fullkomne forbilde på det hele Kirken er kalt til å være: en Ordets skapning og mor til alle Guds barn som fødes i lydhørhet overfor Den hellige ånds virke. Ettersom hun er den troende par excellence, og byr oss på den fullkomne formen for ubetinget åpenhet for det guddommelige mysterium i fellesskapet av Guds hellige folk, er Maria det kirkelige fellesskapets ypperste lem. Og til sist: Ettersom hun føder barn i Sønnen, elskede barn i den evige Elskede som kom til oss, er Maria mor til hele Kirken, som kan vende seg til henne med barnlig tillit, i visshet om å bli hørt, tatt vare på og elsket.
Disse særtrekkene kan sammenfattes ved å si at jomfru Maria er kvinnen som er ikonet for mysteriet. Med ordet kvinne fremheves den historiske realiteten til denne unge Israels datter, som fikk den ekstraordinære opplevelsen å bli Messias’ mor. Uttrykket ikon understreker det at i henne virkeliggjøres den doble bevegelsen av nedstigning og oppstigning: I henne stråler både Guds frie utvelgelse og hennes frie samtykke i troen på ham. Så Maria er kvinnen som er ikon for mysteriet, det vil si den guddommelige frelsesplanen, en gang skjult og nå fullt ut åpenbart i Jesus Kristus.
Konsilet har etterlatt en klar lære om jomfru Marias særlige plass i frelsesverket (jf. Lumen gentium, 60–62). Den har minnet oss om at Jesus Kristus er frelsens eneste mellommann (jf. 1 Tim 2,5–6), og at hans hellige mor «hverken skygger for eller forminsker i minste grad Kristi stilling som den ene formidler [men] manifesterer tvert om dens kraft» (LG, 60). Samtidig er det slik at «i pakt med Guds Ords inkarnasjon har det guddommelige Forsyn i sin visdom forutbestemt Maria til å være Guds mor. […] Hun tok en enestående del i Frelserens verk. Hun gjorde det ved sin lydighet, sin tro, sitt håp og sin brennende kjærlighet, for at Guds liv skulle gjenopprettes i sjelene. Av den grunn er hun vår mor i nådens verden» (ibid., 61).
I jomfru Maria gjenspeiles også Kirkens mysterium: I henne finner Guds folk sin opprinnelse, sitt forbilde og sitt hjemland representert. I Herrens mor betrakter Kirken sitt eget mysterium, ikke bare fordi den i henne finner forbildet for jomfruelig tro, for moderlig kjærlighet og for den ektepakt den er kalt til, men også og fremfor alt fordi den i henne erkjenner sitt eget urbilde, det ideelle mønsteret for det den er kalt til å være.
Som vi kan se lærer refleksjonene over jomfru Maria, samlet i Lumen gentium, oss å elske Kirken og i den å tjene fullendelsen av Guds rike, som vil komme og bli fullt ut virkeliggjort i herligheten.
Så la oss bli utfordret av dette sublime forbilde, som Maria, jomfru og mor, er, og la oss be henne hjelpe oss, med sin forbønn, å svare på det som blir krevd av oss gjennom hennes eksempel: Lever jeg min tilhørighet til Kirken med ydmyk og aktiv tro? Ser jeg i den fellesskapet i den pakten som Gud har gitt meg for å svare på hans uendelige kjærlighet? Føler jeg meg som en levende del av Kirken, i lydighet mot de hyrdene Gud har gitt? Betrakter jeg Maria som forbilde, ypperste lem og Kirkens mor, og ber jeg henne hjelpe meg å være en trofast disippel av hennes Sønn?
Søstre og brødre, måtte Den hellige ånd, som kom over Maria og som vi påkaller med ydmykhet og tillit, gi oss å leve fullt ut disse strålende realitetene. Og etter å ha fordypet oss i konstitusjonen Lumen gentium, la oss be jomfruen om følgende gave: at kjærligheten til Kirken, vår hellige mor, må vokse i oss alle! Amen!
De foregående katekesene i denne serien:
Det annet vatikankonsil. Innledende katekese
Dei Verbum:
1. Gud taler til menneskene som sine venner
2. Jesus Kristus åpenbarer Faderen
3. En eneste hellig skatt. Forholdet mellom Skriften og Tradisjonen
4. Den hellige skrift: Guds ord i menneskelige ord
5. Guds Ord i Kirkens liv
Lumen gentium:
1. Kirkens mysterium, den som er sakrament for foreningen med Gud og for hele menneskeslektens innbyrdes enhet
2. Kirken – en synlig og åndelig virkelighet
3. Kirken – Guds folk
4. Kirken – et prestelig og profetisk folk
5. På apostlenes grunnvoll. Kirken i dens hierarkiske dimensjon
6. Levende steiner i Kirken og vitner i verden – legfolket i Guds folk
7. Hellighet og evangeliske råd i Kirken
8. Kirken – pilegrim i historien, på vei til det himmelske fedreland
***
Dokumenter fra Det annet vatikankonsil
3. mai 1981: Dagen da attentatet mot Johannes Paul II sjokkerte verden
