Norsk

Angelus: lignelsen om forvalteren som handlet klokt

Hvordan forvalter vi vårt eget liv?

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Jesus sa til disiplene: «Det var en rik mann som hadde en forvalter. Av andre fikk han vite at denne forvalteren sløste bort formuen hans. Da kalte han forvalteren til seg og sa: ‘Hva er det jeg hører om deg? Legg fram regnskap over driften, for du kan ikke lenger være forvalter hos meg.’ Men forvalteren sa til seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre nå når herren min tar stillingen fra meg? Å grave har jeg ikke krefter til, og å tigge skammer jeg meg over. Jo, nå vet jeg hva jeg vil gjøre for at folk skal ta imot meg i sine hjem når jeg blir avsatt.’ […]» (Luk 16,1–13 fra Bibel 2024)

Her følger alt paven sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god søndag!

Den lignelsen som vi hører i dagens evangelium får oss til å reflektere over bruken av materielle goder, og mer generelt over hvordan vi forvalter det mest dyrebare gode av alle: vårt eget liv.

Er vi gode forvaltere?

I fortellingen ser vi en forvalter bli kalt til sin herre for å «legge fram» regnskap. Dette bildet formidler noe viktig: Vi er verken herrer over vårt eget liv eller over de goder som vi nyter; alt er gitt oss i gave av Herren, og han har betrodd oss denne arven – til vår omsorg, vår frihet og vårt ansvar. En dag vil vi måtte legge fram regnskap over hvordan vi har forvaltet oss selv, våre goder og jordens ressurser, både overfor Gud og overfor menneskene, overfor samfunnet og framfor alt overfor dem som kommer etter oss.

Hva gjør forvalteren i lignelsen?

Forvalteren i lignelsen hadde ganske enkelt søkt egen vinning, og når så dagen kommer da han må legge fram regnskap og blir fratatt stillingen, blir han nødt til å tenke på hva han skal gjøre videre. I denne vanskelige situasjonen innser han at det ikke er opphoping av materielle goder som er det viktigste, for denne verdens rikdom forgår. Så får han en strålende idé: Han kaller skyldnerne til seg og «kutter ned» deres gjeld. Han gir altså avkall på det som skulle tilfalt ham selv. På denne måten mister han materiell rikdom, men vinner venner, som vil være villige til å hjelpe og støtte ham.

Jesu oppfordring

Ut fra fortellingen oppfordrer Jesus oss: «Skaff dere venner ved hjelp av den uhederlige Mammon, så de kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt» (vers 9).

Bruk alt med tanke på den sanne rikdom

Forvaltereren av denne verdens uhederlige rikdom, klarer å finne en måte å skaffe seg venner på og komme seg ut av ensomheten i sin egoisme. Desto mer må vi, som er disipler og lever i evangeliets lys, bruke denne verdens goder og vårt eget liv med tanke på den sanne rikdom, nemlig vennskapet med Herren og med våre søsken.

«Hvor skatten deres er, der vil også hjertet deres være»

Kjære alle sammen, lignelsen inviterer oss til å spørre oss selv: Hvordan vi forvalter vi selv alt det Gud har betrodd oss – materielle goder, jordens ressurser og vårt eget liv? Vi kan følge egoismens kriterium, sette rikdom først og tenke bare på oss selv; men dette isolerer oss fra andre og sprer giften fra en konkurranse som ofte fører til konflikt. Eller vi kan erkjenne at alt vi har er Guds gaver, som vi forvalter og bruker som redskaper for å kunne dele med hverandre, for å skape vennskaps- og solidaritetsnett, for å gjøre godt, for å bygge en verden som er mer rettferdig, mer likestilt og søskenskapelig.