Pavens tale til en gruppe forfattere

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Buongiorno, god morgen alle sammen, og velkommen!

Jeg er glad for å ønske dere, forfattere fra mange forskjellige verdensdeler, velkommen til Roma for å markere hundreårsjubileet for Libreria Editrice Vaticana, Den hellige stols forlag, som ble grunnlagt i 1926.

Dette er en god anledning til å reflektere over betydningen av bøker og skriving – en menneskelig uttrykksform, som dere, med deres mangfold av stiler og språk, er læremestre og forbilder i.

Sannhet

Å skrive er en sannhetshandling, en avdekking av sannheten, for det avslører hvem vi er, hva vi tror og håper på, hvilken verden vi streber mot, og hvilken fremtid vi drømmer om. I denne søken etter sannheten merker vi at sannheten er subtil; den gir seg til kjenne i vår indre dialog med Gud og i en åpen og respektfull dialog med vår neste. Dessuten er det slik at «sannheten er ikke et territorium som skal forsvares, men et gode som skal deles» (Magnifica humanitas, 25). Vi er aldri herrer over sannheten; snarere er det den som «erobrer» oss. Derfor håper jeg at dere kan inspirere andre til å bli tiltrukket av sannheten, fordi dere selv er tiltrukket av den.

Menneskelighet

Dessuten er skriving også en menneskelighetshandling. Som den antikke forfatteren Terents sa: «Jeg er et menneske, og anser intet menneskelig som fremmed for meg» (Heautontimorumenos, I, 1, 25). Litteratur favner altså hele spekteret av menneskelig erfaring, i den grad at pave Frans fremhevet dens formative verdi: «Når vi leser en skjønnlitterær tekst, blir vi i stand til å ‘se med andres øyne’ (C. S. Lewis), og får dermed en bredere horisont som utvider oss som mennesker. Slik settes fantasiens empatiske kraft i sving i oss. Den er nødvendig for å kunne leve oss inn i hvordan andre ser, erfarer og reagerer på virkeligheten. Uten slik empati finnes verken solidaritet, deling, medfølelse eller barmhjertighet» (brev om litteraturens rolle i formasjon, 34).

En mosaikk av livet

Når dere skriver historier og utformer karakterene deres, identifiserer dere dere med dem; dere forstår deres synspunkter, stemninger, følelser og holdninger. Leserne får bli med på en stor skole i menneskelighet, for på sett og vis «lever» de mange liv i tillegg til sitt eget. Dette hjelper oss å oppdage ulike perspektiver, å unngå å betrakte vårt eget syn som absolutt, og å sette sammen, som i en mosaikk, konturene av den sannheten som alltid overstiger oss.

Kristus – sant menneske

Til slutt: Skriving har med Gud å gjøre. Det kan synes dristig å si det, men flere teologer har reflektert over og skrevet om samstemtheten mellom skrivekunsten og åpenbaringen av den bibelske Gud. Det er selve strukturen i Åpenbaringen som gir oss grunnlag for dette. Som kardinal Radcliffe skrev: «For kristne er intet menneskelig fremmed for Kristus. Ethvert forsøk på å gripe fatt i de grunnleggende spørsmål i vårt liv – hvordan elske, hvordan være rettferdig, hvordan være fri, hvordan møte lidelse og død – hjelper oss å forstå Kristus, den mest menneskelige av alle» (T. Radcliffe, Alive in God. A Christian Imagination, London 2019, p. 15).

«Da ropte de til Herren i sin nød …»

Når vi går i dybden på vår menneskelighet, er vi ikke langt fra Gud; for det er der, midt i svært menneskelige historier, at Gud åpenbarer seg. Bibelens Gud viser seg i frigjøring fra slaveri, i et barn som blir født mot alle odds, og i barmhjertig og trofast kjærlighet. Han taler gjennom hendelser og møter, ansikter og historier. «Gud virker i vårt liv gjennom det vi gjør og det vi er, og gjennom de mange menneskene vi møter» (Liberi sotto la grazia, Vatikanstaten 2026, 83).

Vi trenger dere!

Derfor gjentar jeg for dere, som er forfattere, det den hellige Paul VI sa til alle kunstnere: «Vi trenger dere» (preken, messe med kunstnere, 7. mai 1964). Vi trenger deres forestillingskraft, deres fortellerevne og deres levende tenkning. Vi trenger dette for å skape rom for frihet og autentisitet, der den guddommelige nåde kan la løftet om trøst og fred gi gjenklang. Jeg takker dere for hver gang dere har sådd frø av forsoning, møte og vennskap.

Derfor oppmuntrer jeg dere i deres arbeid, og med glede ber jeg Herren velsigne dere og deres kjære. Takk!

***

Fra deltakerlisten publisert 19. juni: Jon Fosse, Marilynne Robinson, Elizabeth Strouth, Eric-Emmanuel Schmitt, Julia Navarra, Jonathan Safran Foer, Susanna Tamaro, Enrico Brizzi, Vittorio Lingiardi, Daniele Mencarelli, Sorj Chalandon, Colum McCann, Mircea Cărtărescu

Les også: Paven skriver om hvordan litteratur former hjerte og sinn