Angelus: Lignelsen om såmannen

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 12. juli var evangelieteksten:

[..] En såmann gikk ut for å så. Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks i været fordi jordlaget var tynt. Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. […] (Matt 13,1–23 fra Bibel 2024)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag, god søndag!

I dagens liturgi gir evangelisten Matteus oss lignelsen om såmannen (jf. Matt 13,1–23), som beskriver Guds gavmildhet og tillit når han sår sitt Ord i vårt hjerte og sin kraft i oss.

Noe faller i god jord

Jesus selv, Ordet som ble menneske, han som ga sitt liv for vår frelse, er det såkornet som Faderen fortsetter å så i verden, slik at det ved å dø kan bære rik frukt (jf. Joh 12,24). Det er sant at han iblant finner hard og ufølsom jord i oss, andre ganger adspredt jord, så som hardtråkkede stier, steingrunn eller tornebusker. Men til tider finner han mottakelig og fruktbar jord, og da utløses kjærlighetens underverk, som kan forandre alt annet, slik vi sikkert også har erfart i vårt eget liv. Derfor slutter ikke Faderen å så, for han vet at kraften i hans kjærlighet er sterkere enn vår svakhet (jf. 2 Kor 12,9–10).

«Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram.»

Med henvisning til Guds Ords «såkorn» sier den hellige Johannes Krysostomos: «Hvordan kan det være rimelig å så blant torner, på steingrunn og på veien? Når det gjelder såkorn og jord, er det ikke rimelig; men når det gjelder sjeler og lære, er det høyst prisverdig» (Prekener over Matteusevangeliet, 44,3). For i Guds hender er det mulig at «steingrunnen forvandles og blir til fruktbar jord, at veien ikke lenger blir tråkket ned og ikke lenger er utsatt for alle som kommer forbi, men blir til frodig jord, at tornene blir fjernet, og såkornene får svært trygge vilkår» (ibid.).

En skjult skatt

Guds gavmildhet overfor oss er ikke naiv, men vis. Han fanger opp muligheten for et gode i oss som vi noen ganger ikke engang selv er klar over. Derfor slutter ikke Herren, som kjenner vårt hjertes jordsmonn bedre enn det vi selv gjør, å tro på oss – på det vi er, og på det vi kan bli, dag for dag, dersom vi i tro overgir oss til ham.

Den hellige ånds frukt

Slik – ut fra gavmildheten og tilliten som såkornet blir sådd med, og den ydmykheten og beredvilligheten det blir mottatt med – vokser Den hellige ånds frukter i oss og sprer seg. Disse fruktene er, slik den hellige Paulus lærer: «kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse» (Gal 5,22–23). Vår verden trenger sårt disse fruktene: å bli fylt av dem og forvandlet av dem!

Plei både kropp og ånd i ferien

La oss derfor, særlig i disse feriedagene, ta oss tid til å lytte til, lese og meditere over Guds Ord, og i tillegg til hvile og sunne gleder også dyrke meningsfulle stunder med stillhet og bønn. Da vil vi kunne vende tilbake til våre daglige gjøremål fornyet i kropp og ånd, klare til å forkynne evangeliets glade budskap og stadig bedre i stand til å medvirke til veksten av Guds rike.

Bønn

Må Maria, Apostlenes dronning og Evangeliseringens stjerne, hjelpe oss i dette.