Pave Leos preken på Lampedusa

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Langs veien til Jeriko

Paven sa at Lampedusa og Linosa ligger langs en farlig vei, som veien fra Jerusalem ned til Jeriko, i lignelsen om den barmhjertige samaritanen:

«Her har dere sett ikke bare ett, men tusenvis av mennesker som er falt i hendene på røvere, som river klærne av dem, skamslår dem og lar dem ligge der halvdøde (jf. Luk 10,30). […] Hebreerbrevet sa oss: ‘Husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp’ (Hebr 13,3). Dette er kjernen i den evangeliske lignelsen: Neste er noe man gjør seg seg til, neste er noe man blir (Luk 10,36–37)!»

Takk!

Paven takket folk på Lampedusa for den nestekjærlighet mange der har vist. «Barmhjertighetens under har igjen funnet sted – ‘han fikk se ham og fikk inderlig medfølelse med ham’ (jf. vers 33) – en indre revolusjon som bringer fram Guds ‘følelse’ i oss og utvider våre tanker, hjerte og liv.» Og han takket migranter som hjelper hverandre, «som fattige som hjelper de fattigste. Takk, brødre og søstre, for det er ingenting selvfølgelig i at dere blir en neste for andre, ingenting automatisk».

Hvorfor velger vi ofte å gå utenom og forbi?

Lignelsen forteller oss at vi er fri til å elske eller å la være, sa paven. Noen velger ikke å bli en neste, noen velger ikke å velge. De som dør i Middelhavet «er ofre både for beslutninger som er tatt, og for beslutninger som aldri ble tatt». Det er mange grunner til at vi kan ville skynde oss utenom og gå forbi (jf. vers 31 og 32): «likegyldighet til det felles gode, korrupsjon i opprinnelseslandene, et globalt økonomisk system som skaper fattigdom og utenforskap, frykt som gir næring til fordommer og forakt, forestillingen om at disse problemene ikke angår oss, de kriminelle beregningene til dem som tjener på andres lidelse, den langsomme og vanskelige overgangen fra ren krisehåndtering til utviklingen av helhetlige og felles politiske løsninger».

Gå til din neste, tre inn i kjærlighetens bevegelse

Paven minnet om «vårt felles opphav i Gud, hvert menneskes uendelige verdighet og kallet til grenseløs kjærlighet». «Å stanse opp, bli grepet av medfølelse, bøye seg ned og gråte over andres lidelse – slik Jesus gjorde – er å tre inn i kjærlighetens bevegelse, den bevegelsen Gud har åpenbart seg i.»

Kjærlighetens sivilisasjon

Omfanget av den lidelsen vi er vitne til kan hjelpe oss å forstå at vi må gi åndelig, kulturell, juridisk og politisk form til intet mindre enn «kjærlighetens sivilisasjon». Paven siterte fra Magnifica humanitas:

«Kjærlighetens sivilisasjon vokser ikke fram gjennom én enkelt og spektakulær handling, men gjennom summen av små og utholdende troskapshandlinger som danner et vern mot avhumanisering» (213).

«Riktignok har ikke alle den samme muligheten til å påvirke virkeligheten […]. Likevel er ingen uten ansvar. Hver og en har sitt eget handlingsrom, og nettopp der – ikke noe annet sted – er de kalt til å velge om de vil gi næring til maktens logikk (om så bare gjennom likegyldighet, kynisme, løgn eller hat), eller verne om fredens logikk (med sannhet, måtehold, nærhet og omsorg)» (212).

Europas potensial og ansvar

«Fra denne ytterste utkanten av Europa, ute i Middelhavet, ser man tydeligere den epokegjørende utfordringen som migrasjonsfenomenet stiller de europeiske samfunnene overfor. Som når det gjelder økologisk omstilling og fredsarbeid har Europa også på dette området et enestående potensial, som springer ut av dets historie og kultur. Dermed har det også et tilsvarende ansvar. Takket være sin geografiske beliggenhet og sin institusjonelle struktur er Europa i stand til – i dette området – å møte denne krisen på en helhetlig måte ved å la redningsinnsatsen inngå i en langsiktig strategisk plan for å ta imot, beskytte, fremme og integrere migranter, samtidig som det arbeider for utvikling, for at ingen skal bli tvunget til å emigrere. Alt dette må skje med årvåken respekt for hvert menneskes verdighet. Dette er en oppgave for de offentlige institusjonene, men også for hele sivilsamfunnet og Kirken.»

Hold ikke turister og migranter adskilt på Lampedusa

Det trengs ingen mur mellom migranter og feriefolk på Lampedusa. Ferierende kan lære noe om menneskelighet og nestekjærlighet på Lampedusa. «Det finnes ekte hvile der livets mening gjenfinnes; og ekte velvære der økonomien er rettferdig og søskenskapelig. I en slik økonomi smelter omsorg for skaperverket og sosialt vennskap sammen i en syntese som menneskeheten i dag er på leting etter.»

Les hele prekenen på engelsk eller et annet språk.
Les om pavens besøk på Lampedusa.
Se hele messen med kommentarer på engelsk.
Se mer av besøket med kommentarer på engelsk.