Katekese i anledning 60-årsjubileet for Nostra aetate

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Før pavens katekese ble følgende tekst lest:

Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» (Joh 4,21–24 fra Bibel 2024)

Her følger hele katekesen:

«Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet»

Kjære brødre og søstre, pilegrimer i tro og representanter for forskjellige religiøse tradisjoner! God dag! Velkommen!

Denne generalaudiensen er viet interreligiøs dialog. I sentrum for dagens refleksjon ønsker jeg å sette Herren Jesu ord til den samaritanske kvinnen: «Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet» (Joh 4,24). I evangeliet åpenbarer dette møtet hva ekte religiøs dialog egentlig er: en utveksling som kommer i stand når mennesker oppriktig åpner seg for hverandre, lytter oppmerksomt og beriker hverandre. Det er en dialog født av tørst: Guds tørst etter menneskehjertet, og menneskets tørst etter Gud. Ved Sykar-brønnen overvinner Jesus kultur-, kjønns- og religionsbarrierene. Han inviterer den samaritanske kvinnen til en ny forståelse av gudsdyrkelse, ikke begrenset til et bestemt sted – «verken på dette fjellet eller i Jerusalem» – men som skjer i Ånd og sannhet. Dette fanger selve kjernen i interreligiøs dialog: oppdagelse av Guds nærvær hinsides alle grenser, og innbydelsen til å søke ham sammen, med ærefrykt og ydmykhet.

Nostra aetate

For seksti år siden, den 28. oktober 1965, åpnet Det annet Vatikankonsil med erklæringen Nostra aetate en ny horisont for møter, respekt og åndelig gjestfrihet. Dette herlige dokumentet lærer oss å møte tilhengere av andre religioner ikke som fremmede, men som reisefeller på sannhetens vei; å hedre forskjellene og bekrefte vår felles menneskelighet; og i all oppriktig religiøs søken å skjelne en refleks av det ene guddommelige mysterium som omfavner hele skaperverket.

Kristendommens jødiske røtter

Spesielt må det ikke bli glemt at Nostra aetate først var tenkt rettet mot den jødiske verden, som den hellige Johannes XXIII ønsket å gjenopprette det opprinnelige forholdet til. For første gang i Kirkens historie skulle det utformes et læredokument om kristendommens jødiske røtter – et dokument som på bibelsk og teologisk nivå skulle markere et «point of no return». Et åndelig bånd knytter «den nye pakts folk til Abrahams slekt. Kristi kirke erkjenner nemlig at dens tro og dens utvelgelse har hatt sin begynnelse hos patriarkene, Moses og profetene, ifølge Guds hemmelighetsfulle frelsesplan» (NA, 4). Således kan Kirken «ikke glemme den arv den har til felles med jødene. Drevet av sin religiøse og evangeliske kjærlighet, og ikke av politiske grunner, beklager den derfor med sorg det hat, de forfølgelser, de utslag av antisemittisme som er blitt rettet mot jødene, uansett hvilke tider de har funnet sted i og hvem som har vært deres opphavsmenn» (ibid.). Siden da har alle mine forgjengere med klare ord fordømt antisemittisme. Og også jeg bekrefter at Kirken ikke tolererer antisemittisme og at den bekjemper den, ut fra evangeliet.

Seksti år med jødisk-katolsk dialog

I dag kan vi med takknemlighet se tilbake på alt som er blitt oppnådd i den jødisk-katolske dialogen gjennom disse seks tiårene. Vi har ikke bare menneskelig innsats å takke, men også hjelpen fra vår Gud som, ifølge kristen overbevisning, selv er dialog. Vi kan ikke nekte for at det i denne perioden også har forekommet misforståelser, vanskeligheter og konflikter, men disse har aldri hindret dialogen i å fortsette. Heller ikke i dag må vi la politiske omstendigheter eller enkeltmenneskers urettferdighet trekke oss bort fra vennskapet, særlig fordi vi har oppnådd mye så langt.

«En stråle av den Sannhet som opplyser alle menneske»

Nostra aetates ånd fortsetter å lyse opp Kirkens vei. Kirken erkjenner at alle religioner kan gjenspeile «en stråle av den Sannhet som opplyser alle mennesker» (NA, 2) og at de søker svar på menneskelivets store mysterier. Så dialogen må ikke bare være intellektuell, men dypt åndelig. Erklæringen oppfordrer alle katolikker – biskoper, geistlige, ordensfolk og legfolk – til oppriktig å engasjere seg i dialog og samarbeid med tilhengere av andre religioner, idet de anerkjenner og fremmer alt som er godt, sant og hellig i deres tradisjoner (jf. ibid.). Som en følge av menneskelig mobilitet er dette nå nødvendig i praktisk talt alle byer i verden, der vi med våre åndelige ulikheter og med ulik tilhørighet er kalt til å møtes og leve broderlig sammen. Nostra aetate minner oss om at sann dialog har sine røtter i kjærligheten – den eneste grunnvollen for fred, rettferdighet og forsoning – samtidig som den med fasthet avviser enhver form for diskriminering og forfølgelse, og bekrefter alle menneskers likeverd (jf. NA, 5).

Hva kan vi gjøre sammen?

Så, kjære brødre og søstre, seksti år etter Nostra aetate kan vi spørre oss: Hva kan vi gjøre sammen? Svaret er enkelt: Vi kan handle sammen. Mer enn noen gang trenger verden vår enhet, vårt vennskap og vårt samarbeid. Hver av våre religioner kan bidra til å lindre menneskelig lidelse og til å ta vare på vårt felles hjem, vår planet Jorden. Våre respektive tradisjoner lærer sannhet, medfølelse, forsoning, rettferdighet og fred. Vi må bekrefte vår tjeneste for menneskeheten, til enhver tid. Sammen må vi være årvåkne mot misbruk av Guds navn, av religion og av selve dialogen, så vel som mot farene ved religiøs fundamentalisme og ekstremisme. Vi må også befatte oss med ansvarlig utvikling av kunstig intelligens, for dersom den forstås og utformes som et alternativ til mennesket, kan den alvorlig krenke menneskets uendelige verdighet og nøytralisere dets grunnleggende ansvar. Våre tradisjoner kan yte et enormt bidrag til humanisering av teknologi, og dermed også inspirere til regulering av den, slik at grunnleggende menneskerettigheter beskyttes.

Håp og fred i menneskehjertet

Som vi alle vet, lærer våre religioner at det er i menneskehjertet fred begynner. Her kan religion spille en grunnleggende rolle. Vi må bringe håpet tilbake i våre egne liv, i våre familier, i våre nabolag, i våre skoler, i våre landsbyer, i våre land og i vår verden. Dette håpet bygger på våre religiøse overbevisninger, på overbevisningen om at en ny verden er mulig.

Håp til verden

For seksti år siden brakte Nostra Aetate håp til verden etter andre verdenskrig. I dag blir vi kalt til å gjenopprette dette håpet i vår krigsherjede verden og i vårt nedbrutte naturlige miljø. La oss samarbeide, for når vi står samlet, er alt mulig. La oss sørge for at ingenting skiller oss. Og i denne ånd vil jeg igjen uttrykke min takknemlighet for deres nærvær og vennskap. La oss gi denne ånden av vennskap og samarbeid videre også til neste generasjon, for det er dialogens sanne søyle.

La oss be

La oss nå være litt stille og be: Bønn kan forvandle våre holdninger, våre tanker, våre ord og våre handlinger.

Les Nostra aetate på norsk. Innledning av dr. Gregory Baum O.S.A.
Se videoen “Nostra aetate”: a milestone