IV. Kristi oppstandelse og utfordringene i dagens verden. 5. Påskespiritualitet og helhetlig økologi
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før pavens katekese ble følgende tekst lest:
I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sa til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.» «Maria», sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester. (Joh 20,14–16 fra Bibel 2024)
Her følger hele katekesen:
Kjære brødre og søstre, god dag og velkommen!
I dette jubelåret, som er viet håpet, reflekterer vi over forholdet mellom Kristi oppstandelse og utfordringene i dagens verden – altså våre utfordringer. Ofte kan Jesus, Den levende, ønske å spørre også oss: «Hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» For disse utfordringene kan vi ikke møte alene, og tårer er en livets gave når de renser våre øyne og gir oss et klarere blikk.
Gartneren? Jesus
Evangelisten Johannes gjør oss oppmerksomme på en detalj vi ikke finner i de andre evangeliene: Da Maria Magdalena sto og gråt ved den tomme graven, gjenkjente hun ikke straks den oppstandne Jesus, men trodde at han var gartneren. Allerede i fortellingen om Jesu gravleggelse, ved solnedgang langfredag, var teksten faktisk svært presis: «Der hvor Jesus var blitt korsfestet, var det en hage, og i hagen en ny grav som ingen ennå var blitt lagt i. Fordi det var helgaften for jødene, og fordi graven var så nær, la de Jesus i den (Joh 19,41–42).
Å dyrke og passe hagen – som Jesus
Det er altså i sabbatsfreden, i en skjønn hage, at den ender, den dramatiske kampen mellom mørke og lys som brøt ut med forræderiet, arrestasjonen, forlattheten domfellelsen, ydmykelsen og drapet på Sønnen – han som «hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til det siste» (Joh 13,1). Å dyrke og passe hagen er den opprinnelige oppgaven (jf. 1 Mos 2,15), som Jesus fullførte. Hans siste ord på korset – «Det er fullbrakt» (Joh 19,30) – inviterer hver enkelt av oss til å finne tilbake til den samme oppgaven, hans oppgave. Da han bøyde hodet, overga han derfor ånden (jf. vers 30).
Jesus er frøet nedlagt i hagen
Kjære brødre og søstre, Maria Magdalena tok altså ikke helt feil da hun trodde at det var gartneren hun møtte! Hun måtte faktisk høre sitt eget navn på nytt og forstå sin oppgave gjennom Det nye mennesket, han som i en annen johanneisk tekst sier: «Se, jeg gjør alle ting nye» (Åp 21,5). Pave Frans har med encyklikaen Laudato si’ vist oss hvor veldig viktig det er med et kontemplativt blikk: Dersom mennesket ikke er hagens vokter, blir det hagens ødelegger. Det kristne håp svarer derfor på de utfordringene som hele menneskeheten står overfor i dag, ved å oppholde seg i den hagen der Den korsfestede ble lagt ned som et frø, for å stå opp igjen og bære rik frukt.
Helhetlig økologi
Paradiset er ikke tapt, men gjenfunnet. Jesu død og oppstandelse er således grunnlaget for en spiritualitet preget av helhetlig økologi. Utenfor denne er troens ord uten grep om virkeligheten, og vitenskapens ord forblir utenfor hjertet. «Den økologiske kulturen kan ikke reduseres til en rekke presserende og partielle svar på umiddelbare problemer forårsaket av forurensning, forfall i miljøet og utarming av naturressurser. Den burde være et annet blikk, en tenkning, en politikk, et opplæringsprogram, en livsstil og en spiritualitet som sammen utformer en motstand» (Laudato si’, 111).
Økologisk omvendelse
Av denne grunn taler vi om en økologisk omvendelse, som kristne ikke kan skille fra den retningsendring som kreves av dem for å kunne følge Jesus. Et tegn på dette er hvordan Maria snur seg den påskemorgenen: Bare gjennom omvendelse etter omvendelse beveger vi oss fra denne tårenes dal til det nye Jerusalem. Denne overgangen, som begynner i hjertet og er åndelig, forandrer historien, forplikter oss offentlig, og setter i gang en solidaritet som allerede nå beskytter mennesker og andre skapninger mot ulvenes rovlyst, i navnet og kraften til Lammet, Hyrden.
Å lytte
Slik kan Kirkens sønner og døtre i dag møte millioner av unge og andre menn og kvinner av god vilje som har hørt ropet fra de fattige og fra jorden, og latt sitt hjerte berøre av det. Mange er også de som, gjennom et mer direkte forhold til skaperverket, ønsker en ny harmoni som kan føre dem forbi de mange sår og splittelser. Dessuten: «Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort. Dagen lar sin tale strømme til dag, natt gir sin kunnskap til natt. Det er ingen tale og ingen ord. Stemmene kan ikke høres. Men de når ut over hele jorden, ordene når dit verden ender» (Sal 19,2–5).
Å lytte og vandre mot Paradiset
Måtte Ånden gjøre oss i stand til å høre stemmen til dem som ikke har noen stemme. Da skal vi se det som øynene ennå ikke ser: den hagen, eller Paradiset, som vi går i møte bare ved hver enkelt tar imot sin oppgave og fullfører den.
De foregående katekesene i denne serien:
I Jesu barndom:
1. Jesu slektshistorie (Matt 1,1–17). Guds Sønns inntreden i historien
2. Budskapet til Maria (jf. Luk 1,26–38). Lytting og åpenhet
3. «Du skal gi ham navnet Jesus» (Matt 1,21). Budskapet til Josef
4. «Og salig er hun som trodde» (Luk 1,45). Marias gjesting hos Elisabet og Magnificat
5. «Det er født dere en frelser; han er Den salvede, Herren» (jf. Luk 2,11). Jesu fødsel og gjeternes besøk
6. «De fikk se barnet, falt på kne og hyllet ham» (jf. Matt 2,11). Vismennenes besøk hos den nyfødte Kongen
7. «Mine øyne har sett din frelse» (Luk 2,30). Jesu fremstilling i tempelet
8. «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss?» (Luk 2,49). Jesus blir gjenfunnet i tempelet
II. Jesu liv. Møter:
1. Nikodemus. «Dere må bli født på ny» (Joh 3,7)
2. Den samaritanske kvinnen. «La meg få drikke» (Joh 4,7)
3. Sakkeus. «I dag må jeg ta inn hos deg!» (Luk 4,5)
4. Den rike mannen. «Jesus så på ham» (Mark 10,21)
II. Jesu liv. Lignelser:
5. Den barmhjertige faren. «Han var kommet bort og er funnet igjen» (Luk 15,32)
6. Såmannen. «Han talte til dem i mange lignelser» (Matt 13,3)
7. Samaritanen. «Da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham» (Luk 10,33)
8. Arbeiderne i vingården. «Han sa til dem: ‘Gå bor i vingården, dere også!’» (Matt 20,4)
II. Jesu liv. Helbredelser:
9. Bartimeus. «Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg» (Mark 10,49)
10. Den syke ved Betesda. «Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: ‘Vil du bli frisk?’» (Joh 5,6)
11. Kvinnen som blødde og Jairus’ datter. «Frykt ikke, bare tro!» (Mark 5,36)
12. Den døve som hadde vondt for å tale. «Folk var overveldet og forundret og sa: ‘Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.’» (Mark 7,37)
III. Jesu påske:
1. Forberedelsen av måltidet. «Der skal dere stelle i stand for oss» (Mark 14,15)
2. Forræderiet. «Det er vel ikke meg?» (Mark 14,19)
3. Tilgivelsen. «Han elsket dem helt til det siste» (Joh 13,2)
4. Overgivelsen. «Hvem leter dere etter?» (Joh 18,4)
5. Korsfestelsen. «Jeg tørster» (Joh 19,28)
6. Døden. «Jesus ropte høyt og utåndet» (Mark 15,37)
7. Døden. «En ny grav som ingen ennå var blitt lagt i» (Joh 19,41)
8. Nedferden. «Han gikk bort og forkynte for åndene som var i fangenskap» (1 Pet 3,19)
9. Oppstandelsen. «Fred være med dere!» (Joh 20,21)
10. Å vekke ilden til live igjen. «Brant ikke hjertet i oss?» (Luk 24,32)
IV. Kristi oppstandelse og utfordringene i dagens verden:
1. Den oppstandne er den levende kilden til vårt håp
2. Jesu oppstandelse, svaret på menneskets tristhet
3. Påsken gir håp i det daglige liv
4. «Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere» (Joh 15,12)
