Pave Leos tale ved klimatoppmøtet i Belém

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved FNs klimatoppmøte COP30 i Belém i Brasil leste statssekretær Pietro Parolin fredag 7. november opp pave Leo XIVs budskap i anledning toppmøtet. Her følger hele talen:

Herr president,
ærede statsoverhoder og regjeringssjefer,
mine damer og herrer,

På vegne av pave Leo XIV bringer jeg hans hjertelige hilsener til alle deltakerne i den 30. partskonferansen [COP30] under FNs rammekonvensjon om klimaendringer, og jeg forsikrer dere om hans nærvær, støtte og oppmuntring.

Fredsbygging og omsorg for skaperverket henger nøye sammen

Om man ønsker å dyrke fred, må man ta vare på skaperverket. Det finnes en tydelig sammenheng mellom fredsbygging og forvaltning av skaperverket: «Søken etter fred hos mennesker av god vilje vil uten tvil bli lettere hvis alle erkjenner det udelelige forholdet mellom Gud, mennesker og hele skaperverket.» [1]

Mens det i disse vanskelige tider på den ene side ser ut til at verdenssamfunnets oppmerksomhet og fokus i stor grad er rettet mot konflikter mellom nasjoner, finnes det på den andre siden en stadig voksende bevissthet om at fred også trues av manglende respekt for skaperverket, av utplyndring av naturressurser og av en økende forverring av livskvaliteten på grunn av klimaendringer.

Ettersom disse utfordringene er globale setter de livet til alle på planeten i fare og krever derfor internasjonalt samarbeid og en samstemt og framtidsrettet multilateralisme som setter livets hellighet, hvert menneskes gudgitte verdighet og det felles gode i sentrum. Dessverre ser vi politiske tilnærminger og menneskelige handlemåter som går i motsatt retning, preget av kollektiv egoisme, mangel på omtanke for andre og mangel på framsyn.

«I en verden som står i brann, både på grunn av global oppvarming og på grunn av væpnede konflikter»[2] bør denne partskonferansen bli et håpets tegn, gjennom respekt for andres synspunkter, i felles innsats for å finne et felles språk og konsensus, mens vi legger til side egoistiske interesser og har i mente vårt ansvar for hverandre og for kommende generasjoner.

Å ta vare på skaperverket er uttrykk for menneskelighet og solidaritet

Herr president,

Allerede på 1990-tallet understreket den hellige pave Johannes Paul II at den økologiske krisen er «et moralsk problem», og at det «avslører et presserende moralske behov for en ny solidaritet, særlig i forholdet mellom utviklingsland og høyt industrialiserte land. Statene må vise seg stadig mer solidariske og utfylle hverandre når det gjelder å fremme et naturlig og sosialt miljø som er både fredelig og sunt».[3] Tragisk nok er det de mest sårbare som er de første til å bli rammet av de ødeleggende virkningene av klimaendringer, avskoging og forurensning. Å ta vare på skaperverket blir derfor et uttrykk for menneskelighet og solidaritet.

Ut fra dette perspektivet er det avgjørende å omsette ord og refleksjon til valg og handling basert på ansvar, rettferdighet og likeverd, for å oppnå varig fred gjennom omsorg for skaperverket og for vår neste.

Ettersom klimakrisen angår alle, bør endringstiltak også involvere lokale myndigheter, ordførere og lokale myndigheter, forskere, ungdom, næringslivsledere, trosbaserte organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner.

Økologisk omvendelse trengs overalt

Herr president,

For ti år siden vedtok verdenssamfunnet Parisavtalen, idet det anerkjente behovet for et effektivt og progressivt svar på den akutte trusselen fra klimaendringene.[4] Dessverre må vi innrømme at veien fram til målene satt i den avtalen, fortsatt er lang og kompleks. På denne bakgrunn oppfordres partene til modig å fremskynde gjennomføringen av Parisavtalen og FNs rammekonvensjon om klimaendringer.

For ti år siden undertegnet pave Frans encyklikaen Laudato si’, der han tok til orde for en økologisk omvendelse som omfatter alle, ettersom «klimaet er et fellesgode, som tilhører alle og er ment for alle. På globalt nivå er det et komplekst system som er forbundet med mange av de mest vesentlige betingelser for menneskelig liv.»[5]

Må alle deltakerne på COP30, så vel som de som aktivt følger arbeidet, bli inspirert til modig å ta imot denne økologiske omvendelsen i tanke og handling, og ha i mente klimakrisens menneskelige ansikt.

Må denne økologiske omvendelsen inspirere utviklingen av en ny og menneskesentrert internasjonal finansarkitektur som sikrer at alle land, spesielt de fattigste og de mest sårbare for klimakatastrofer, kan nå sitt fulle potensial og se sine borgeres verdighet respektert. Denne arkitekturen bør også ta hensyn til sammenhengen mellom økologisk gjeld og utenlandsgjeld.

Må det fremmes en utdannelse i helhetlig økologi som forklarer hvordan beslutninger på personlig, familie-, samfunns- og politisk nivå former vår felles framtid, samtidig som den øker bevisstheten om klimakrisen og oppmuntrer til holdninger og livsstiler som bedre respekterer skaperverket og verner om menneskets verdighet og livets ukrenkelighet. [6]

Må alle deltakerne på COP30 forplikte seg til å beskytte og ta vare på skaperverket, som Gud har betrodd oss, for å bygge en fredelig verden.

Jeg forsikrer dere om Den hellige fars bønner mens dere her på COP30 fatter viktige beslutninger for det felles gode og for menneskehetens framtid.

[1] Pave Benedikt XVI, budskap til Verdensdagen for fred, 1. januar 2010. Oversatt av Gunnar Wicklund-Hansen.
[2] Pave Leo XIV, preken ved omsorg for skaperverket-messen, Borgo Laudato si’, Castel Gandolfo, 9. juli 2025.
[3] Den hellige Johannes Paul II, budskap til Verdensdagen for fred: «Fred med Gud Skaperen – fred med hele skaperverket», 1. januar 1990.
[4] Jf. Parisavtalen, preambel.
[5] Pave Frans, Laudato si’, 23. Oversatt av sr. Anne Bente Hadland OP.
[6] Jf. Pave Benedikt XVI, budskap til Verdensdagen for fred, 1. januar 2010. Oversatt av Gunnar Wicklund-Hansen.

***

Deloverskriftene er satt av oversetteren.
Talen på andre språk