Pavens presentasjon av Magnifica humanitas

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Kjære brødre og søstre,

takk for at dere er her i dag, for deres interesse! En oppriktig takk til dem som har organisert dette møtet i dag, og særlig til dem som har delt sin kompetanse og erfaring, i de ulike refleksjonene vi har lyttet til.

Især ønsker jeg å takke herr Olah for at han har takket ja til vår innbydelse. I Kirkens navn takker jeg ja til din innbydelse til å vandre sammen, til å lytte og til å tale, og til sammen å finne veien for menneskeheten i denne tiden med kunstig intelligens.

For et stort tegn på håp det er at vi, med våre forskjeller, kan lytte til hverandre! Denne utvekslingen uttrykker tydelig stundens alvor, og også tillit til at vi sammen kan skjelne de viktigste spørsmålene i vår tid, og dermed menneskehetens fremtid.

De nye tingene

I historiske skjebnetider er Kirken kalt til å tyde «de nye tingene» i lys av evangeliet og menneskeverdet. For 135 år siden la min ærverdige forgjenger Leo XIII merke til fabrikkarbeidernes situasjon, deres familier revet opp med røttene, og nye former for fattigdom skapt av den raske industrielle omveltningen. Han forstod at Kirken ikke kunne forbli fjern. I et epokeskifte som truet menneskeverdet, brakte encyklikaen Rerum novarum sitt evangeliske og sosiale budskap om de «nye tingene» som var underveis.

I dag står vi overfor en omveltning av lignende omfang, med kanskje enda større konsekvenser. Kunstig intelligens berører allerede mange områder av vårt liv og påvirker beslutninger som former menneskelig sameksistens. Den endrer også dramatisk hvordan krig blir ført.

Som den forrige «Leo», føler jeg meg kalt til å betrakte en stor omveltning med troens øyne, med fornuftens klarsyn, med åpenhet for mysteriet, og med de fattiges og jordens rop gjenlydende i mitt hjerte.

Paven har lyttet

Magnifica humanitas ble til ved å lytte slik Leo XIII gjorde. Jeg har lyttet til forskere og ingeniører som med oppriktig entusiasme utvikler teknologier som kan lindre enorme lidelser; til politiske ledere og offentlige tjenestemenn som med utholdenhet har arbeidet for rettferdige regler; til foreldre og lærere som er dypt bekymret for de yngre generasjonenes fremtid.

Andre, svært urovekkende stemmer, har også nådd meg, stemmer som forteller om stadig mer autonome våpensystemer som praktisk talt er utenfor all menneskelig kontroll. Jeg hører svært urovekkende rapporter om algoritmer som kan blokkere tilgang til helsetjenester, arbeid og sikkerhet på grunnlag av data som er forurenset av fordommer og urett. Og jeg har hørt stillheten til dem som ikke har noen stemme når beslutninger tas — beslutninger som sannsynligvis skaper nye former for ekskludering og lidelse.

KI må avvæpnes

Ut fra denne lyttingen modnet det fram en alarmerende overbevisning, som er uttrykt i Magnifica humanitas: Kunstig intelligens må avvæpnes. Ordet er sterkt, det vet jeg, men det er bevisst valgt for vi nå trenger ord som kan fange oppmerksomhet, vekke samvittigheter og vise vei videre for menneskeheten.

Kirken har lenge arbeidet for kjernefysisk nedrustning, i visshet om at all stor teknologisk makt kan påvirke menneskers liv og derfor må ledsages av passende moralsk skjelning og offentlig kontroll. Kjernefysisk nedrustning forblir en tjeneste for fred og for menneskefamiliens verdighet.

På samme måte er det nå nødvendig at kunstig intelligens blir «avvæpnet», befridd fra logikker som gjør den til et redskap for dominans, ekskludering og død. Liksom kjernekraft må den være til tjeneste for alle og for det felles gode. Beslutninger om teknologi må aldri tas uten samvittighet og ansvar. «La oss ikke sove som de andre», formante apostelen Paulus, «men være våkne og edru» (1 Tess 5,6). Slik årvåkenhet er nødvendig i dag. Fred, ikke bare fravær av krig, er rettferdighet i handling. Men når teknologien svekker vår kritiske sans, er selve freden i fare.

Å avvæpne er imidlertid ikke nok. Vi må bygge.

Vi må bygge

Ordet «bygge» minner meg om mine år som misjonær i Peru. I 2017 rammet styrtregn og flom den nordlige delen av landet: Mange familier så sine hjem bli begravd i gjørme, og også mange veier ble borte. Der lærte jeg at gjenoppbygging ikke bare betyr å erstatte det som er ødelagt. Det betyr å reparere bånd, gjenopprette tillit og vekke håp for fremtiden. Dessuten bygger ingen alene.

I Magnifica humanitas minner jeg om den bibelske profeten Nehemja [MH, 8]. Foran Jerusalems ødelagte murer samler han motløse mennesker for å sette i gang en gjenfødelse. Bildet av murer legitimerer ikke lukking eller splittelse, men inviterer hver og en til å gjøre sitt. Murstein for murstein tar en mer rettferdig sameksistens form – en som er i stand til å beskytte alles verdighet. Nehemjas innsats taler til vår tid. Kunstig intelligens kan bli en byggeplass for historien innenfor en horisont av fellesskap, der teknologisk framgang lærer å tjene menneskelivet.

«Hver enkelt må være nøye med hvordan han bygger» (1 Kor 3,10), advarer Paulus. Han frykter ikke byggeplassen; snarere advarer han mot å bygge uten solide grunnvoller. La oss ikke frykte kunstig intelligens, men stadig holde spørsmålet om det menneskelige levende. Vi kan ikke være uaktsomme med våre mest kraftfulle teknologiske verktøy.

Det som teller er mennesket

Ekte utvikling, sier den hellige Paul VI, angår alltid «ethvert menneske og hele mennesket» [Populorum progressio, 14]. «Ethvert» betyr at ingen må bli stående på siden av den digitale omveltningen. «Hele» betyr at ingen må reduseres til produktivitet, kognitiv ytelse eller rene data. Mennesket bærer i seg en frihet, et indre liv og et kall til kjærlighet og tilbedelse som ingen maskin kan erstatte eller forhindre.

Kun med en slik helhetlig visjon kan kunstig intelligens styres mot det felles gode. Bare sammen — de som designer systemene og de som påvirkes av dem, rikere og fattigere land, institusjoner og enkeltindivider, maktsentre og periferier — vil vi kunne bygge en fremtid, ikke for noen få privilegerte, men for hele menneskefamilien.

Kjærlighetens sivilisasjon

Dette er den kjærlighetens sivilisasjon som den hellige Paul VI talte om, og som den hellige Johannes Paul II med stor kraft forkynte som en horisont vi bør søke sammen. Det er ikke en naiv drøm. Det er en retning. Det er veien som Jesus Kristus åpner i historien.

Av denne grunn ønsker Kirken, med ydmykhet og åpenhet, å delta i samtalene om kunstig intelligens. Vi har ikke teknologiske svar, og vi prøver heller ikke å erstatte dem som har faglig kompetanse. Men vi bringer en visdom om det menneskelige som vår tid sårt trenger: Ethvert menneske er unikt og uerstattelig, et fritt og intelligent subjekt med samvittighet, i stand til å søke Gud, tjene hverandre og ta vare på vårt felles hjem.

Derfor inviterer jeg alle medlemmer av Kirken og av menneskefamilien: La oss lære å lytte til hverandre, møte dagens utfordringer med mot, og samarbeide om å bygge et mer menneskelig og søskenskapelig samfunn.

Fra denne lanseringen av Magnifica humanitas, vil jeg be dere ta med dere en forpliktelse til å holde dere våkne og, som «håpets håndverkere», fortsette å bygge vår tids byggeplass. Måtte den oppstandne Herre Jesu Ånd styrke vårt felles arbeid.

Jeg overgir hver og en av dere til vår mor Maria. Hennes magnificat besynger Guds storhet, han som løfter opp de lave. Må hun lære oss å erkjenne at menneskets sanne storhet ligger i kjærlighet og tjeneste. Må Herren gjøre det fruktbart, det store arbeidet vi i dag overgir til hans nåde, og la kjærlighetens sivilisasjon modnes i historien.

Over dere alle påkaller jeg av hjertet Guds velsignelse.

[Velsignelse]

Tusen takk!

Se også:
Pavens presentasjon på andre språk
Magnifica humanitas