Pave Leos tale i det gamle Nikea
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Fra torsdag 27. til tirsdag 2. desember er pave Leo XIV på en apostolisk reise til Tyrkia (Türkiye) og Libanon i anledning 1700-årsjubileet for det første økumeniske konsil i Nikea. Fredag 28. november deltok han i en økumenisk bønnegudstjeneste ved ruinene av den gamle St. Neofytos-basilikaen i İznik, oldtidens Nikea.
Her følger pavens tale:
Hvem er Jesus Kristus for oss i dag?
Kjære brødre og søstre,
I en på mange måter dramatisk tid, der mennesker utsettes for utallige trusler mot sin egen verdighet, er 1700-årsjubileet for det første konsil i Nikea en verdifull anledning til å spørre oss selv hvem Jesus Kristus er i livet til dagens kvinner og menn, og hvem han er for hver enkelt av oss personlig.
Gud og menneske
Dette spørsmålet er særlig viktig for kristne, som risikerer å redusere Jesus Kristus til en slags karismatisk leder eller supermann, en forvrengning som til slutt fører til bedrøvelse og forvirring (jf. Leo XIV, preken, pro Ecclesia-messe, 9. mai 2025). Ved å fornekte Kristi guddommelighet reduserte Arius ham til bare en mellommann mellom Gud og menneskeheten, og ignorerte inkarnasjonens virkelighet slik at det guddommelige og det menneskelige forble uoverstigelig adskilt. Men om Gud ikke ble menneske, hvordan kan da dødelige skapninger ha del i hans udødelige liv? Det som stod på spill i Nikea, og som står på spill i dag, er vår tro på den Gud som i Jesus Kristus ble som oss, for å gi oss «del i guddommelig natur» (2 Pet 1,4; jf. Ireneus, Adversus haereses 3, 19; den Athanasius, De Incarnatione 54,3).
Alle kristne tror på dette
Denne kristologiske trosbekjennelsen er av grunnleggende betydning på de kristnes vandring mot fullt fellesskap. For den deles av alle kristne kirker og felleskap over hele verden, også dem som av ulike grunner ikke bruker den nikensk-konstantinopolitanske trosbekjennelse i sine liturgier. Ja, troen «på én Herre Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen fra evighet […] av samme vesen som Faderen» (den nikenske trosbekjennelse) er et dypt bånd som allerede forener alle kristne. I denne forstand kan vi, for å sitere den hellige Augustin, også i økumenisk sammenheng si at «selv om vi kristne er mange, er vi ett i den ene Kristus» (Expositio in Psalmum 127). Ut fra vår bevissthet om at vi allerede er knyttet sammen av et så sterkt bånd, kan vi så fortsette vår vandring i stadig dypere tilslutning til Guds Ord, åpenbart i Jesus Kristus, under Den hellige ånds ledelse, i gjensidig kjærlighet og dialog. Slik blir vi alle invitert til å overvinne splittelsenes anstøt og til å nære den lengsel etter enhet som Herren Jesus ba for og ga sitt liv for. Jo mer forsonet vi er med hverandre, desto mer kan vi kristne gi troverdig vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium, som er et håpets budskap for alle. Det er dessuten et budskap om fred og universelt søskenskap som overskrider grensene for våre fellesskap og nasjoner (jf. Frans, tale til deltakerne på plenarsesjonen i Det pavelige råd for fremme av kristen enhet, 6. mai 2022).
Et universelt søskenskap mellom alle mennesker
I dag roper hele menneskeheten, som lider under vold og konflikter, etter forsoning. Lengselen etter fullt fellesskap mellom alle som tror på Jesus Kristus, går alltid hånd i hånd med søken etter søskenskap mellom alle mennesker. I den nikenske trosbekjennelse bekjenner vi vår tro «på én Gud, den allmektige Fader». Det ville imidlertid ikke være mulig å påkalle Gud som Far dersom vi nektet å anerkjenne alle andre menn og kvinner som våre brødre og søstre, som er skapt i Guds bilde (jf. Det annet vatikankonsil, Nostra aetate, 5). Det finnes et universelt søskenskap, uavhengig av etnisitet, nasjonalitet, religion og personlig meninger. Religionene er av natur forvaltere av denne sannheten og bør oppmuntre enkeltpersoner, grupper og folk til å anerkjenne den og sette den ut i livet (jf. Leo XIV, tale ved avslutningen av bønnemøtet for fred, 28. oktober 2025). Vi må dessuten klart avvise misbruk av religion for å rettferdiggjøre krig, vold og alle former for fundamentalisme og fanatisme. I stedet er broderlig møte, dialog og samarbeid veien å gå.
Takk
Jeg er dypt takknemlig overfor hans hellighet Bartolomeus, for det var med stor visdom og framsynthet han besluttet å feire 1700-årsjubileet for konsilet i Nikea nettopp her på stedet der det ble holdt. Hjertelig takk også til kirkelederne og representantene for kristne verdensomspennende kirkesamfunn som har takket ja til å delta i dette arrangementet. Må Gud Fader, den allmektige og barmhjertige, høre de inderlige bønner vi retter til ham i dag, og la dette viktige jubileet bære rikelig frukt i form av forsoning, enhet og fred.
Les også:
Pave Leo XIVs apostoliske brev om konsilet i Nikea (In unitate fidei)
Felleserklæring fra pave Leo XIV og patriark Bartolomeus
Det første konsil i Nikea (325)
Programmet for pavens reise (på engelsk)
